Etter en lang og varm sommer er vi endelig klare til å annonsere hvilke Scenekunst+ grupper som mottok støtte ved fristen 1. juni. Oslo teatersenter er stolte over å kunne presentere de 9 gruppene som til sammen har mottatt 506 timer i våre prøvelokaler.

Tre ganger i året gir Oslo teatersenter støtte til frie og frivillige scenekunstgrupper gjennom nettverket Scenekunst+. Oslo teatersenter ønsker med denne støtteordningen å bidra til grupper som er i oppstartsfasen,  og som har mottatt lite eller ingen økonomisk støtte fra andre støtteordninger. Neste søknadsfrist er 1. oktober. Les mer om støtteordningen her. 

Gruppene som har mottatt støtte denne sommeren vil produsere forestillinger for målgrupper i nesten alle aldre. Flere jobber med oppsøkende teater, noen planlegger å møte sitt publikum på gata, mens andre fokuserer på skole og barnehagebesøk. Felles for prosjektene som har fått støtte ved fristen 1. juni er en sterk kunstnerisk visjon med spennende og klar tematikk.

OTS er stolte over å være en støttespiller for et scenekunstmiljø hvor nyetablerte grupper produserer forestillinger på høyt nivå.

Gruppene som har fått tildelt støtte er:

• Asfaltpuls – Paranoia som faen i solnedgang. (100t)
• Røsler/Holøs – GRAV (100t)
• Helene Skogland/Sofie Frost – Jeg kan ikke leve baklengs (84t)
• Action Theatre Group 3 (60t)
• Teater Leikhus – Jeg gikk meg over sjø og land (51t)
• Svake Produksjoner – Fruen fra Oslofjorden (45t)
• Refleks teater – Klar, Ferdig – NÅ (24t)
• Barataria Teatro – La cancion mas bella del universo (22t)
• Marafa – Odd er et egg (20t)

Asfaltpuls.

Gjengen: ”jeg ropte! Ingen kom!”

Gutten: ”jeg så meg om etter vennene jeg hadde latt gå”

Jenta: ”men de var borte.. De og”.

Asfaltpuls handler om vennskap, hemmeligheter og nådeløse historier – om å finne håpet, sammen- selv om det er godt skjult bak nedtaggede vegger, hull i asfalten og mørke underganger.

I forestillingen møter vi 5 karakterer som på hvert sitt vis opplever utenforskap og anderledeshet i egne omgivelser i storbyen. Sammen, som en gjeng, møter de tilværelsen.

Gjennom forestillingen blir temaer som medias oppmerksomhet, utenforskap, vold i hjemmet, skjønnhetstyrrani og ensomhet opptegnet i landskapet etter hvert som karakterenes egne hemmeligheter og historier bryter gjennom den stereotypiske overflaten. Historiene blir fortalt gjennom poesi, de er tatt fra hverandre, stykket opp og plassert sammen igjen. I Asfaltpuls ligger byens mur øde og forlatt mens gjengen leter etter holdepunkter, nødutgangsskilt og lyspunkter i mørket.

Forestillingen er basert på tekstene Urban Legend og Rekonstruksjoner av M.H. Hallum som ble til gjennom verkstedsarbeid på Dramatikkens hus. Tekstene inneholder en referanse til Edvard Munchs “Skrik” og “Seierherrens Justis av Albert Wiesener.

Premiere 1. september.

Regi: Mine Nilay Yalcin 
Tekst: M. H. Hallum
Skuespillere: Junaid Khan, Guillermo John Magno, Hina Zaidi, Jahanger Ali, Taro Vestøl Cooper.
Produsentteam: Ingeborg Anna Wergeland og Mine Yalcin
Teknikk: Emil Strøm 
Markedsføring: Guillermo John Magno

Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Oslo Kommune Kulturetaten, Nordic Black Theatre og Oslo Teatersenter

Les mer her.

Røsler/Holøs

I en glemt paviljong, midt i Oslo, 
står det en boks fylt med jord,
og to kropper.

En historie om kampen for å finne sin plass, for å overleve. Om samhold, løsrivelse og besettelse.

I en boks fylt med jord, lever de to karakterene A og B på overflaten, tett knyttet sammen, i en flytende relasjon mellom søsken, kjærester og foreldre. Etter oppdagelsen av at verden ikke bare kan leves bortover, men også nedover – ved å grave seg ned i jorden – begynner løsrivelsen fra hverandre og begge står igjen alene, for aller første gang.

GRAV er et samarbeid mellom Røsler/Holøs og er inspirert av diktet «Bergmanden» av Henrik Ibsen (1851). I forestillingen utforsker Røsler/Holøs eksistensielle prøvelser og behovet for et livsprosjekt, gjennom bevegende kropper, tekst og graving.

Premiere 12. september.

En forestilling av og med Benjamin Lønne Røsler og Ingrid Holøs
Regi: Øystein Johansen
Manus: Benjamin Lønne Røsler og Ingrid Holøs
Scenografi: Jan Husták
Produsent: Jorunn Kjersem Hildre
 

Biletter finner du her.

Lokasjon: Paviljongen, Utsikten i Frognerparken. Rett ved Frogner plass.

Støttet av Norsk Kulturråd, FFUK, NSFs Fond for Frilansere, Norsk Skuespillersenter og Oslo Teatersenter. Stor takk til: Akershus Teater og Kulturetaten Oslo kommune.

Les mer her.

Helene skogland/Sofie Frost

Da du fikk diplomet

Da du klemte mor farvel

Da du så huset brenne

Da du holdt den lille hånden for første gang

Da du brakk foten

Da du så mørket

Mørket

Jeg har sett mørket

Hva slags mørke?

Jeg har også sett det

Jeg kan ikke leve baklengs er en scenetekst i utvikling, skrevet av slampoet og skuespiller Sofie Frost.

Her møter vi tre unge mennesker, tre skikkelser uten navn, som alle bærer med seg en historie.

Gjennom et muntlig-poetisk og tidvis rytmisk språk blir sterke historier om traumer, om å leve med traumer, PTSD, om fornektelse og om det å leve i drømmene om å bli noe annet fortalt. 

Med denne forestillingen ønsker Sofie Frost å forske på det individuelle menneskets kompleksitet og å starte en debatt om det å være menneske i verden.

Teksten utvikles sammen med ungTEKSTakershus, produksjonen planlegger premiere i mars 2019.

Action Theatre Group 3

Både scenekunstnere og forskere har i møte med de minste barna måtte tenke nytt, både som teater og om publikumsrollen.

Med Action Theatre Group 3 er Henriette Stensen og Ole Hval´s mål  å utvikle en forestilling for de aller minste gjennom Action theatre. Videre er målet at prosessen skal resultere i en eller flere artikler om formspråk og kommunikasjonsmåter i møtet mellom barn og scenekunsten.

Første del av prosessen er et to ukers kurs i Action Theater i Berlin, som et startskudd og inspirasjon inn i den kreative prosessen. Underveis i prosessen planlegger gruppen gjentatte møter med barnehagebarn for å prøve ut ulike formspråk og kommunikasjonsmetoder som hører metoden til.

Prosessen skal ende i en forestilling som vises for flere barnegrupper i desember.

Teater Leikhus

Er det sånn at bare de som klappe kan, hører hjemme i klappeland?

Lille Isak flykter med sin famile fra Syria til Norge. Han er redd, sliten og har mistet sin beste venn, katten Leo. Og Norge er annerledes og rart. Isak gleder seg til å begynne på skolen, men han gruer seg også – tenk om han ikke får noen venner i dette rare landet?

I samarbeid med Mangfold Forlag skal Teater Leikhus adaptere barneboken «Jeg gikk meg over sjø og land» til barneteater. Det skal være en forestilling som skal lære barn om hva en flyktning er, samtidig ønsker gruppen at tidligere flyktningers historier skal være representert. Musikken står sentralt i denne forestillingen og sangen «jeg gikk meg over sjø og land» vil bli komponert i ulike varianter for å understreke den kulturelle reisen Isak opplever.

Premiere høsten 2019.

Les mer om Teater Leikhus her.

Svake produksjoner

Ibsen i ny drakt, en mer folkelig og underholdende drakt på utradisjonelt vis.

«Fruen fra Oslofjorden» er en revidert utgave av Ibsens «Fruen fra havet» hvor gruppen spiller seg selv i møte med Ibsens klassiker.  Med et komisk uttrykk får vi se hvor utfordrende det er å spile og å sette opp en tungvekter av et klassisk stykke som ferske nyutdannede skuespillere.

Svake produksjoner hadde urpremiere på forestillingen i august 2017, og skal nå igang med en gjenopptakelse prosess. 

Stykket tar for seg en gjeng unge skuespillere som prøver å sette opp Fruen fra Havet. Selv om det begynner ganske kontrollert og ryddig tar det ikke lang tid før ting begynner å skurre. Det foregår et internt drama som kommer mer og mer til synet eter hvert som tiden går.

Original-stykkets tema blir aktualisert ved at slutten spilles ut i overført betydning.

Forestillingen er støttet av Oslo kommune og Oslo teatersenter.

Les mer om Svake produksjoner her. 

Refleks teater

Dette er et veldig viktig og aktuelt tema, forestillinger som denne behøves der ute på skolene.

My hoppet på en jente i skolegården og kysset henne. Bella har hatt på den røde regnjakka i to uker og vil ikke ta den av. Tre bokser står i en underlig verden, der de to jentene møtes.

My er lei av alt og alle. Ingen på skolen liker henne så derfor liker ikke hun skolen. En dag oppdager hun Bella, en jente som alltid har på seg en rød regnjakke. De går på samme skole, men er ikke venner. My har prøvd å ta følge med henne til skolen, men Bella vrir seg alltid unna. En kveld oppdager My at Bella har med seg noen bokser i klatrestativet utenfor borettslaget. Hva gjør hun her så seint? Og hva er disse boksene? 

Forestillingen er skrevet av Tina Opsahl Hansen og Karoline Sommerseth, sammen startet de Refleks teater som produserer teater for barn. I høst kommer de tilbake til Oslo teatersenter for å gjenoppta forestillingen.

Premiere 4. november, Kolben. 

11. november, Værsågod-festivalens barnedag.

Les mer om Refleks teater her.

Barataria Teatro

Et av målene er å gjøre spansk teaterkultur bedre kjent i Norge.

Tvillingsøstrene Analinda og Petula har en bitteliten lillebror som ikke får sove. Den eneste måten de kan få ham til å sove er ved å synge den vakreste sangen i universet. I søken etter denne sangen kastes de to søstrene ut på en reise gjennom universet, fra planet til planet.

Barataria teatro ble startet i 2017, med mål om å fremføre teaterstykker, med opphav i Spania, på spansk. Gruppen vil skape og videreutvikle et levende teatermiljø for og med barn og unge i det spansktalende samfunnet på Østlandet, men også for å gjøre spansk og latinamerikansk kultur bedre kjent for de som ikke har spansk som morsmål.

Les mer her.

Marafa

Odd er et egg. Med et egg-hode må man være forsiktig slik at det ikke knuser.

Marafa har laget en barneforestilling basert på Lisa Aisato sin bok » Odd er et egg». Forestillingen tar for seg Odd som en hovedkarakter. Gjennom et fargerikt univers preget av musikk, visuelle bilder, bevegelse og kontakt med publikum, havner Odd i ulike situasjoner hvor risikoen for å knuse er en viktig omstendighet.

Forestillingen skal kunne nå barn uavhengig av bakgrunn, språk og institusjon og skal være egnet for turné.

Medvirkende i prosjektet er Marianne Hetland, Ruben Rosbach og Fabian Christensen. Alle tre fungerer som skuespillere, synger og spiller instrumenter. De er også ansvarlige for utarbeidelsen av manus og regi.

Vi på Oslo teatersenter gleder oss til å følge prosjektene videre! Har du et prosjekt du vil søke støtte til, kan du lese mer om våre søknadsordning via Scenekunst+.