Oslo teatersenter har mange historier å dele, og vi som jobber her er rørte og stolte over historiene som kommer inn. Her vil vi i løpet av året dele historiene med deg.
Har du enda ikke fortalt din historie? Gjør det her: #mittOTS
_
Siw, 49, OTS 1991-2000
«Jeg meldte meg på et teaterkurs i 1991, jeg var i midten av 20 årenene og hadde alltid drømt om teater.
Så fikk jeg være med i kraftlaget, der var jeg skuespiller et par år så kom Jo Sjønnerg og brukte meg som regiassistent! Så fikk jeg jobbe på den gang Trafo på kajamidler! Dermed ble jeg der i 10 år! Der fikk jeg tillit og ansvar av min store helt Ragnhild Sørvik! Jeg jobbet over alt med bokking,Casting,og ikke minst i mellom tiden fikk jeg så mye erfaring at jeg ble engasjer av AOF til å holde kurs i teater for nybegynnere, der holdt jeg kurs på høsten så lagde jeg teatergruppen om våren.
Noen av dem het Energi og en annen het Amper!
Jeg ble veldig engasjert i alt som foregikk og til slutt fikk jeg plass i styret og det siste året ble jeg som første kvinne styreleder. Jeg var med å brukte dobbelstemmen min som styreleder på logoen til rampelys! Jeg kommer aldri til å glemme min tid her, ønsker meg tilbake!»
__
Stine, 20, OTS 2009-2013
«Jeg husker første gangen jeg besøkte det store, skumle «»slottet»» på toppen av Tøyen. Jeg var der for å rydde i kostymelageret i sammenheng med OD-dagen. Lite visste da at jeg skulle tilbringe mange flere timer og dager i denne bygningen – nei, jeg ble ikke låst inne, men jeg ble senere elev ved teaterskolen, og medlem i teatergruppen Turbin.
Mange av mine fineste og mest lærerike minner er akkurat med denne teatergruppen, på dette teatersenteret. Så mange unge mennesker som får muligheten til å leke seg, lære og utvikle sitt potensiale innenfor teater, med utrolig dyktige teaterinstruktører. På OTS blir barn og unge tatt seriøst, de har muligheten til å si sine meninger og selv være med på å utvikle forestillinger – noe jeg tror er utrolig viktig. Ikke nok med det, har jeg som elev fått delta på så mye moro, som blant annet rampelys festivalen. En festival som har fått unge til å smake litt på livet som profesjonell. For ja, jeg har lært mye, jeg har fått minner og kunnskap som jeg alltid vil bære med meg.
Tusen takk til Oslo teatersenter – tusen takk for alt dere har gitt meg og andre, og ikke minst takk for troen dere har på barn og unge!»
__
Astri, 21
«Jeg var medlem av Turbin i sju år. Eller, det blir feil. Selv om gruppa ikke er en del av Oslo Teatersenter lenger lever fortsatt Turbin. Så da betyr det at i ti av mine tjueen leveår har Turbin vært en stor del av min hverdag, enten det var for en øvelse, forestilling, erfaring jeg brukte i hverdagen eller at jeg møter venner derfra. Mine to beste venner er begge fra Turbin, og de andre er venner jeg vet jeg vil ha for livet. Vi har på en måte blitt en liten familie, som om man vil eller ikke alltid vil være der og passe på deg. Joanna, teaterlæreren vår, vil alltid være teatermamma og vi vet at om vi skulle ha noen spørsmål eller rett og slett bare vil prate kan vi alltid komme til henne.
Turbin har gjennom årene rukket å feire mange bursdager.
Medlemmer kom og gikk, men selv i alt dette vil jeg si at Turbin har et samhold jeg aldri har sett maken til. Om vi så måtte ha sene øvinger, komme inn i helger eller ble kjeftet på for at vi bråkte for mye var det alltid god stemning. Årene med faste torsdagsøvinger er noe jeg savner veldig, og er minner jeg kommer til å ta med meg for alltid. Men, jeg vet at Turbin aldeles ikke er lagt død, og før vi vet ordet av det er vi plutselig tilbake i øvingsprosessen til en ny forestilling. Det er bare sånn det er. Vi kan prøve å late som at vi gir oss, som vi gjorde siste året vi var på Oslo Teatersenter, men så vips et år etter hadde vi premiere på vår første forestilling som frigruppe.
Når jeg tenker tilbake på Turbin-årene blir jeg stolt, imponert og glad. Tenk at noen ungdommer og en lærer kunne sette opp så mye kult. Selv om vi nå er spredd for alle vinder holder vi fortsatt kontakten og møtes med jevne mellomrom. Vi er så fornøyde med hva vi har fått til sammen, og er spente på hva fremtiden vil bringe.
Turbin er liksom ikke noe man bare er et medlem av, man blir en Turbinist av det. Og ikke bare en Turbinist. En Stolt Turbinist. «
__
Sebastian, 20
«Da jeg var ni år gammel, søkte jeg om medlemskap i Skedsmo Amatørteater. For meg som ung skuespillerspire var dette et naturlig valg, ettersom amatørteatret var, og fremdeles er, det største amatørteatret i min hjemkommune: imponerende budsjett, stor scenografi og et høyt antall publikummere – det kunne vel knapt bli bedre. Jeg havnet på ventelista, og ble fortalt at det kunne gå lang tid før jeg eventuelt ble tatt inn som medlem. Ett år senere hadde jeg fortsatt ingen plass i teatret, og da jeg like etterpå ble påkrevd å betale for å bli stående på ventelista, bestemte jeg meg for å gi opp.
I stedet søkte jeg om å bli elev ved Oslo Teaterskole. Bare noen måneder senere havnet jeg i en nyopprettet teatergruppe sammen med rundt tolv andre elever. Vi var én av mange grupper ved teatersentret. Vi delte på midlene. Vi spilte kun to forestillinger per produksjon. Kanskje ikke like kult som det tilsynelatende var i teatret jeg først hadde søkt om å få være med i. Likevel: Å ikke bli tildelt medlemskap i Skedsmo Amatørteater er det beste som noen gang har hendt meg.
For i Turbin, som teatergruppa ved Oslo Teatersenter ble hetende, har jeg hatt noen av mine aller morsomste, lykkeligste og mest minneverdige opplevelser. Jeg har lært ufattelig mye om teater – spesielt de former for teater som jeg aldri ellers ville lært noen ting om. Jeg har lært å være uredd. Jeg har møtt venner for livet. Jeg har blitt kjent med en fantastisk dyktig pedagog som har lært meg ufattelig mye både om meg selv, samt om det å være skuespiller og menneske. Jeg har spilt teater med ungdommer som er så engasjerte at de fortsetter å lage teater sammen, selv når de er blitt for gamle til å være elever ved teaterskolen de først begynte på. Jeg tør påstå at jeg har opplevd å være en del av noe som svært få unge, teaterinteresserte mennesker får oppleve – en teatergruppe som føres videre av de samme menneskene, år etter år, kun på grunn av vilje og engasjement. Turbin og Oslo Teatersenter er barndommen min. Det er der jeg har vokst opp. Og slik har jeg fått muligheter som har ført meg steder jeg ellers aldri ville vært.»